Kjemikalier i menstruasjonsprodukt
Oppdatert: 22. sep.
Menstruasjonsprodukter som tamponger, bind og truseinnlegg brukes gjentatte ganger over flere tiår. Kronisk, lavdoseksponering for potensielt skadelige kjemikalier i disse produktene representerer en ukjent, men potensielt betydningsfull helserisiko. Selv om en rekke kjemikalier er påvist i kommersielle produkter, mangler det langtidsstudier som kan dokumentere de kumulative helseeffektene av langvarig eksponering i de konsentrasjoner som forekommer.
Dokumentert forekomst av kjemikalier i menstruasjonsprodukter
Kjemikaliegruppe | Forekomst | Dokumenterte helseeffekter | Kilder |
Metaller (bly, arsen, kadmium) | 100% av testede tamponger (14 merker) | Nevrotoksisitet, kreftfremkallende, reproduksjonstoksisitet | Shearston et al. 2024, FDA 2024 |
PFAS ("evighetskjemikalier") | 48% av bind/truseinnlegg, 22% av tamponger | Hormonforstyrrende, immuntoksisitet, kreftfremkallende | Mamavation/EHN 2022–2023 |
Ftalater (DEHP, DBP, etc.) | >90% av testede produkter | Reproduksjonstoksisitet, endokrine forstyrrelser | 5+ studier (2019–2023) |
Dioksiner & furaner | Konvensjonelle produkter (bleket) | Kreftfremkallende (IARC Gruppe 1), reproduksjonstoksisitet | EPA, WHO, studier siden 1989 |
Flyktige organiske forbindelser (VOCs) | Bind, tamponger, duftede produkter | Irritasjon, hormonforstyrrelser, kreftfremkallende | Studier (2014–2025) |
Glyfosat | 1 av 15 ikke-økologiske tamponger (UK) | Mulig kreftfremkallende (IARC Gruppe 2A) | PAN UK/WEN 2025 |
Merk: Forekomsten av kjemikalier varierer mellom merker og produkter, men studiene viser at eksponering er utbredt. Helseeffektene som listes, er dokumentert for de aktuelle stoffene generelt, men dose-respons-forholdet for eksponering via menstruasjonsprodukter er ikke fullstendig kartlagt.
Kunnskapsgap: Langtidseffekter er ikke dokumentert
Aktuell forskning understreker at epidemiologiske studier av lavdoseksponering over tid mangler. Selv om enkelte kjemikalier er forbundet med alvorlige helseeffekter ved høye eksponeringsnivåer, er det ikke mulig å konkludere med sikkerhet om effektene av de lavere dosene som finnes i menstruasjonsprodukter. Fraværet av bevis er ikke bevis for fravær av skade – mangel på langtidsstudier betyr at vi mangler tilstrekkelig evidens til å avkrefte eller bekrefte potensielle helserisikoer.
Vaginal permeabilitet
Eldre humane vevsstudier fant at vannpermeabiliteten i vaginal slimhinne var omtrent 16 ganger høyere enn publiserte verdier for hud.
Tynnere epitel (flercellet, ikke-keratinisert)
Rik vaskularisering (blodkar nær overflaten)
Høy absorpsjonskapasitet for både lipofile (fettløselige) og hydrofile (vannløselige) stoffer
Vaginal slimhinne har generelt lavere diffusjonsbarriere enn intakt keratinisert hud og kan derfor gi høyere opptak av enkelte stoffer. Hvor mye høyere opptaket er, varierer betydelig med stoffets molekylstørrelse og fettløselighet, formulering, eksponeringstid, vevets helsetilstand og sammenligningshud.
Det er viktig å skille mellom vagina og vulva. Vagina, også kaldt skjede, er muskelrøret du bruker når du har penetrerende sex eller føder. Røret er på syv til ti centimeter og leder fra vulva og opp til livmoren. Vulva er det utenpå, og ligger nedenfor venusberget (myke området rett under magen som blir dekket av hår i løpet av puberteten). Vulvaen består av ytre og indre kjønnslepper, klitoris, urinrørsåpning og skjedeåpning.
Vulvahuden er ikke identisk med vanlig hud. Den er ofte mer hydrert, mer okkludert, mer utsatt for friksjon og har høyere blodgjennomstrømning. En gjennomgang fant omtrent 7 ganger høyere permeabilitet for hydrokortison gjennom labium majus (ytre kjønnslepper) enn gjennom normal hud i to in vivo-studier.
Hvordan velge trygge produkter: Sertifiseringer som dokumenterer renhet
For å minimere eksponering for potensielt skadelige kjemikalier, anbefales produkter med uavhengige, tredjepartssertifiseringer:
Sertifisering | Omfang | Forbudte stoffer (eksempler) | Fordeler |
GOTS (Global Organic Textile Standard) | Strengeste standard for økologisk tekstil. Dekker dyrking, produksjon og merking. | Syntetiske pesticider, GMO-frø, klorbleking (EDC/ETO), tungmetaller, ftalater, PFAS, aromatiske løsemidler, duftstoffer. | Garanterer 100% økologisk bomull, fritt for giftige kjemikalier i alle produksjonsledd. |
OEKO-TEX® Standard 100 | Sertifiserer tekstiler for skadelige stoffer (klasse I: babyprodukter, klasse IV: dekkematerialer). | Azo-fargestoff, formaldehyd, nickel, allergifremkallende duftstoffer, PFAS. | Testet for >1000 regulerte kjemikalier. |
EcoCert | Europisk sertifisering for naturlige og økologiske produkter. | Syntetiske pesticider, parabener, ftalater, GMO, petrokjemiske ingredienser. | Krever minimum 95% naturlige ingredienser og 10% økologiske. |
Velg 100% økologisk bomull (GOTS-sertifisert) for å unngå:
o Restpesticider (f.eks. glyphosat, klopyrifos)
o Klorbleking (danner dioksiner, kjente endokrine forstyrrere)
o Plastadditiver (f.eks. ftalater i syntetiske materialer)
o Syntetiske duftstoffer (potensielle allergener og hormonforstyrrere)
Unngå produkter med "parfyme" eller "duftstoffer" – disse kan inneholde hundrevis av ukjente kjemikalier (ofte merket som trade secrets).
Forsiktighetsprinsippet som veileder
I mangel av fullstendig evidens om langtidseffekter, bør forsiktighetsprinsippet veilede valget av menstruasjonsprodukter. Forebyggende tiltak – som å velge sertifiserte, kjemikaliefrie produkter – er kostnadseffektivt og risikoreduserende, spesielt for personer med økt sensitivitet.
Teksten er utformet ved hjelp av AI. Innholdet er skrevet av en sykepleier, og kildene er kvalitetssjekket.
Referanseliste
Brochmann, N., & Støkken Dahl, E. (2021). Gleden med skjeden: En håndbok for det moderne liv. Kagge Forlag.
Vitenskapelige studier (peer-reviewed)
DeVito, M. J., & Schecter, A. (2002). Exposure assessment to dioxins from the use of tampons and diapers. Environmental Health Perspectives, 110(1), 23–28.
Shearston, J. A., et al. (2024). Tampons as a source of exposure to metal(loid)s. Environment International, 185, 108849. DOI:10.1016/j.envint.2024.108849
Marroquin, J., et al. (2023). Chemicals in menstrual products: A systematic review. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 130(4), 345–356. DOI:10.1111/1471-0528.17668
Weller, R., & Romer, T. (2008). Vaginal drug delivery. Advanced Drug Delivery Reviews, 60(6), 748–757.
Nayak, S., & Das, S. (2019). Vaginal mucosa as a route for drug delivery. Journal of Drug Delivery Science and Technology, 51, 478–486.
Park, et al. (2025). Volatile organic compounds (VOCs) in sanitary pads. Referert i Contemporary OB/GYN, 2026.
University of Illinois at Urbana-Champaign. (2019). Phthalates and VOCs in menstrual pads and diapers. [Instituttrapport].
Offentlige etater og reguleringsmyndigheter
EPA (Environmental Protection Agency). (1989–2024). Dioxins and Furans: Health Effects. Hentet fra www.epa.gov
WHO (World Health Organization). (1989–2024). Dioxins and their effects on human health. Hentet fra www.who.int
IARC (International Agency for Research on Cancer). (2018). IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Lyon, Frankrike.
ECHA (European Chemicals Agency). (2025). Updated PFAS restriction proposal. Hentet fra echa.europa.eu
EU Commission. (2024). REACH restrictions: Single Market. Hentet fra ec.europa.eu
FDA (U.S. Food and Drug Administration). (2024). Tampon safety investigation. Hentet fra www.fda.gov