Kjemikalieksponering fra menstruasjonsprodukter – hva vet vi, og hvordan velge trygge alternativer?

Menstruasjonsprodukter som tamponger, bind og truseinnlegg brukes gjentatte ganger over flere tiår. Kronisk, lavdoseksponering for potensielt skadelige kjemikalier i disse produktene representerer en ukjent, men potensielt betydningsfull helserisiko. Selv om en rekke kjemikalier er påvist i kommersielle produkter, mangler det langtidsstudier som kan dokumentere de kumulative helseeffektene av langvarig eksponering i de konsentrasjoner som forekommer.

Dokumentert forekomst av kjemikalier i menstruasjonsprodukter

Kjemikaliegruppe	Forekomst	Dokumenterte helseeffekter	Kilder
Metaller (bly, arsen, kadmium)	100% av testede tamponger (14 merker)	Nevrotoksisitet, kreftfremkallende, reproduksjonstoksisitet	Shearston et al. 2024, FDA 2024
PFAS ("evighetskjemikalier")	48% av bind/truseinnlegg, 22% av tamponger	Hormonforstyrrende, immuntoksisitet, kreftfremkallende	Mamavation/EHN 2022–2023
Ftalater (DEHP, DBP, etc.)	>90% av testede produkter	Reproduksjonstoksisitet, endokrine forstyrrelser	5+ studier (2019–2023)
Dioksiner & furaner	Konvensjonelle produkter (bleket)	Kreftfremkallende (IARC Gruppe 1), reproduksjonstoksisitet	EPA, WHO, studier siden 1989
Flyktige organiske forbindelser (VOCs)	Bind, tamponger, duftede produkter	Irritasjon, hormonforstyrrelser, kreftfremkallende	Studier (2014–2025)
Glyfosat	1 av 15 ikke-økologiske tamponger (UK)	Mulig kreftfremkallende (IARC Gruppe 2A)	PAN UK/WEN 2025

Merk: Forekomsten av kjemikalier varierer mellom merker og produkter, men studiene viser at eksponering er utbredt. Helseeffektene som listes, er dokumentert for de aktuelle stoffene generelt, men dose-respons-forholdet for eksponering via menstruasjonsprodukter er ikke fullstendig kartlagt.

Kunnskapsgap: Langtidseffekter er ikke dokumentert

Aktuell forskning understreker at epidemiologiske studier av lavdoseksponering over tid mangler. Selv om enkelte kjemikalier er forbundet med alvorlige helseeffekter ved høye eksponeringsnivåer, er det ikke mulig å konkludere med sikkerhet om effektene av de lavere dosene som finnes i menstruasjonsprodukter. Fraværet av bevis er ikke bevis for fravær av skade – mangel på langtidsstudier betyr at vi mangler tilstrekkelig evidens til å avkrefte eller bekrefte potensielle helserisikoer.

Vaginal permeabilitet

Vaginal slimhinne er 10–100 ganger mer permeabel enn hud [8,9], på grunn av:

• Tynnere epitel (flercellet, ikke-keratinisert)

• Rik vaskularisering (blodkar nær overflaten)

• Høy absorpsjonskapasitet for både lipofile (fettløselige) og hydrofile (vannløselige) stoffer

Dette medfører at kjemikalier i menstruasjonsprodukter tas opp direkte i blodbanen, med systemisk eksponering.

Hvordan velge trygge produkter: Sertifiseringer som dokumenterer renhet

For å minimere eksponering for potensielt skadelige kjemikalier, anbefales produkter med uavhengige, tredjepartssertifiseringer:

Sertifisering	Omfang	Forbudte stoffer (eksempler)	Fordeler
GOTS (Global Organic Textile Standard)	Strengeste standard for økologisk tekstil. Dekker dyrking, produksjon og merking.	Syntetiske pesticider, GMO-frø, klorbleking (EDC/ETO), tungmetaller, ftalater, PFAS, aromatiske løsemidler, duftstoffer.	Garanterer 100% økologisk bomull, fritt for giftige kjemikalier i alle produksjonsledd.
OEKO-TEX® Standard 100	Sertifiserer tekstiler for skadelige stoffer (klasse I: babyprodukter, klasse IV: dekkematerialer).	Azo-fargestoff, formaldehyd, nickel, allergifremkallende duftstoffer, PFAS.	Testet for >1000 regulerte kjemikalier.
EcoCert	Europisk sertifisering for naturlige og økologiske produkter.	Syntetiske pesticider, parabener, ftalater, GMO, petrokjemiske ingredienser.	Krever minimum 95% naturlige ingredienser og 10% økologiske.

Velg 100% økologisk bomull (GOTS-sertifisert) for å unngå:

o   Restpesticider (f.eks. glyphosat, klopyrifos)

o   Klorbleking (danner dioksiner, kjente endokrine forstyrrere)

o   Plastadditiver (f.eks. ftalater i syntetiske materialer)

o   Syntetiske duftstoffer (potensielle allergener og hormonforstyrrere)

Unngå produkter med "parfyme" eller "duftstoffer" – disse kan inneholde hundrevis av ukjente kjemikalier (ofte merket som trade secrets).

Forsiktighetsprinsippet som veileder

I mangel av fullstendig evidens om langtidseffekter, bør forsiktighetsprinsippet veilede valget av menstruasjonsprodukter. Forebyggende tiltak – som å velge sertifiserte, kjemikaliefrie produkter – er kostnadseffektivt og risikoreduserende, spesielt for personer med økt sensitivitet (f.eks. endometriose, myom, eller hormonelle lidelser).

Referanseliste

Vitenskapelige studier (peer-reviewed)

1. DeVito, M. J., & Schecter, A. (2002). Exposure assessment to dioxins from the use of tampons and diapers. Environmental Health Perspectives, 110(1), 23–28.

2. Shearston, J. A., et al. (2024). Tampons as a source of exposure to metal(loid)s. Environment International, 185, 108849. DOI:10.1016/j.envint.2024.108849

3. Marroquin, J., et al. (2023). Chemicals in menstrual products: A systematic review. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 130(4), 345–356. DOI:10.1111/1471-0528.17668

4. Weller, R., & Romer, T. (2008). Vaginal drug delivery. Advanced Drug Delivery Reviews, 60(6), 748–757.

5. Nayak, S., & Das, S. (2019). Vaginal mucosa as a route for drug delivery. Journal of Drug Delivery Science and Technology, 51, 478–486.

6. Park, et al. (2025). Volatile organic compounds (VOCs) in sanitary pads. Referert i Contemporary OB/GYN, 2026.

7. University of Illinois at Urbana-Champaign. (2019). Phthalates and VOCs in menstrual pads and diapers. [Instituttrapport].

Offentlige etater og reguleringsmyndigheter

8. EPA (Environmental Protection Agency). (1989–2024). Dioxins and Furans: Health Effects. Hentet fra www.epa.gov

9. WHO (World Health Organization). (1989–2024). Dioxins and their effects on human health. Hentet fra www.who.int

10. IARC (International Agency for Research on Cancer). (2018). IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans. Lyon, Frankrike.

11. ECHA (European Chemicals Agency). (2025). Updated PFAS restriction proposal. Hentet fra echa.europa.eu

12. EU Commission. (2024). REACH restrictions: Single Market. Hentet fra ec.europa.eu

13. FDA (U.S. Food and Drug Administration). (2024). Tampon safety investigation. Hentet fra www.fda.gov

Medie- og organisasjonsrapporter

14. Mamavation & Environmental Health News (EHN). (2022–2023). PFAS testing in menstrual products. Hentet fra www.ehn.org

15. Pesticide Action Network UK (PAN UK) & Women’s Environmental Network (WEN). (2025). Glyphosate in tampons. London, UK.

16. Women’s Voices for the Earth. (2014). Chem Fatale: Potential Health Effects of Toxic Chemicals in Feminine Hygiene Products. Missoula, MT.

17. NPR. (2024). A study found toxic metals in popular tampon brands. Hentet fra www.npr.org

18. TIME. (2026). PFAS ‘Forever Chemicals’ Are Turning Up in Menstrual Products. Hentet fra time.com

19. UC Berkeley Public Health. (2024–2025). Metals in tampons studies. Berkeley, CA.

20. ScienceDaily. (2023). Endocrine-disrupting chemicals found in menstrual products. Hentet fra www.sciencedaily.com