Sanitetskvinnenes definisjon av Kvinnehelse

Kvinnehelse er sykdommer og helseutfordringer som bare rammer kvinner, rammer flere

kvinner enn menn, eller har andre konsekvenser for kvinner enn for menn. Vi ser kvinnehelse i et livsløpsperspektiv; fra unnfangelse og livet ut og legger til grunn at helse blir til i et samspill mellom biologiske, sosiokulturelle og strukturelle faktorer.

De fysiologiske forskjellene mellom kjønnene gir store ulikheter i helse. I et biologisk

perspektiv kan vi definere kvinnehelsebegrepet til å være sykdom, plager eller tilstander som bare rammer kvinner, som rammer flere kvinner enn menn eller som arter seg annerledes for kvinner enn for menn. Kvinner har et mer aktivt immunforsvar enn menn og er gjennom livet mer påvirket av hormonelle endringer. Kvinner lever lenger enn menn, men er mer utsatt for kroniske sykdommer og plager.

De sosiale og kulturelle forestillingene om hva en kvinne er og bør være, påvirker også

kvinners liv og helse i stor grad. Dette kan for eksempel være knyttet til skjønnhetsidealer, forventninger om omsorgsarbeid, og synet på likestilling og arbeidslivsdeltakelse. Mange kvinner har omfattende pårørendeansvar. Forskning viser at dette omsorgsarbeidet kan få konsekvenser for kvinnenes egen helse. Negative påkjenninger som stress, økonomisk bekymring, belastning og traumer gjør kvinner mer utsatt for sykdom. Kvinner er utsatt for ulike former for vold og seksuelle krenkelser. Det øker risikoen for å utvikle både psykisk og somatisk sykdom.

Strukturelle kjønnsskjevheter i medisinsk forskning og helsetjenester gjør at kvinners

helseproblemer er underbelyst. Det begrenser kvinners tilgang til likeverdige helsetjenester og gjør kvinner mer utsatt for feilaktig eller forsinket diagnostisering og bivirkninger. Videre rammes kvinner når velferdsordninger og arbeidsliv ikke er tilrettelagt eller utformet med tanke på likeverd for alle.

Flere av de biologiske, sosiale og strukturelle faktorene kan gjøre seg gjeldende også for

transpersoner og ikke-binæres helse. Dette har vi en pragmatisk og inkluderende holdning til i vårt arbeid. Vi erkjenner også at helse har sammenheng med variabler som etnisitet, klasse, seksualitet, alder, økonomi og funksjonsevne og er opptatt av helseutfordringer hos utsatte kvinner.

Eldre kvinner rammes ekstra hardt av de strukturelle skjevhetene i helsetjenesten. Både som kvinner og som eldre er de mer utsatt for bivirkninger av medisiner og feildiagnostisering som følge av at sykdom arter seg annerledes enn forventet. Eldre kvinner har også ofte flere sykdommer samtidig, og det finnes lite forskning og retningslinjer for håndtering av

samsykelighet.

Innvandrede kvinner har som gruppe dårligere helse en etnisk norske kvinner og enn

innvandrede menn. Deres helseutfordringer er sentralt i vårt arbeid på kvinnehelsefeltet.

Ulike grupper migrantkvinner kan også befinne seg i spesielt sårbare livssituasjoner som for eksempel asylsøkere, flyktninger, personer uten lovlig opphold, arbeidsmigranter innen EØS, ofre for menneskehandel, torturoverlevere, og kvinner som selger og bytter sex. Mangelfulle rettigheter er en ekstra barriere for å kunne motta likeverdige helsetjenester. Kjønnsnøytrale helsetjenester gir ikke likestilling. Å gi likt vil ikke alltid resultere i likeverdighet.

På et overordnet nivå innebærer det at det i større grad må legges et kjønnsperspektiv til

grunn både i forskning og utvikling av helsetjenester. På et individuelt nivå betyr at vi til

enhver tid må legge til rette for den enkelte ut ifra dens særskilte behov.

Likeverdige helsetjenester er tjenestetilbud som tar hensyn til at folk er forskjellige, og har forskjellige behov, både fysiologisk og psykososialt og som tilrettelegger og tilpasser

systemene sine til menneskene de er til for å tjene. Likeverdige helsetjenester betyr at

tjenester er av like god kvalitet og tilgjengelighet for alle.

Hentet fra: https://sanitetskvinnene.no/sites/default/files/2025-06/Sanitetskvinnenes%20definisjon%20kvinnehelse.pdf

NKS / Sanitetskvinnene, 2025